Medisinsk Portal. Sykdom, Symptomer, Behandlings
Hoved~~Pos=Trunc » Spørsmål og svar » Hvordan håndterer jeg panikkanfallet mitt?

Hvordan håndterer jeg panikkanfallet mitt?

spørsmål

Kjære nettverksdoktor

Jeg skriver fordi jeg bare ikke vet hva annet jeg skal gjøre.

For omtrent et år siden begynte jeg å plutselig berøre brystet, svimmelhet, pusteproblemer. Jeg får dem ofte i skole sammenhenger, og hvis jeg føler meg deprimert. Jeg dro til legen og ble fortalt at jeg hadde noe å gjøre med å presse meg veldig hardt i forhold til skole og arbeid, og at jeg jobbet for mye.

Jeg snakket med legen min noen ganger, og ble fortalt at det jeg opplevde var panikkanfall på grunn av stress og enormt høye forventninger til meg selv. Etter gjentatte ganger bryte opp med legen min, valgte hun å overføre meg til en psykolog. Men jeg har alltid hatt det vanskelig å snakke om personlige ting, og bare å være hos min egen lege var grenseoverskridende.

Derfor valgte jeg ikke å kontakte psykologen uten legen min. Nå er det nesten et år siden da, og det er bare blitt verre. Jeg har ofte gode humørsvingninger, og det er ikke nødvendig å gå mer enn en time, fra mitt lykkelige og gode humør til jeg lyver og gråter.

Jeg vurderer flere ganger i uken hvordan å begå selvmord og har også vært nær å gjøre det.

Jeg føler at mitt forhold til vennene mine har blitt påvirket fordi jeg er konstant usikker på om de ikke liker meg veldig. Jeg tror ofte at måten jeg er på er feil og irriterende.

I tillegg påvirker det også min skole mye, da jeg fortsatt får panikkanfall noen ganger i skolen.

Jeg vurderer også å bevege seg bort og starte en ny skole fordi min nåværende vennskap gjør meg i veien, og at de ikke føler at jeg er der - jeg vet ikke om det er noe jeg Tenk deg meg selv.

Det er noen av vennene mine som vet at for et år siden gikk jeg til legen et par ganger på grunn av min "frykt", men ingen vet noe om hvordan det er nå. Jeg er ikke i stand til å fortelle noen, og jeg føler heller ikke at jeg kan kontakte min egen lege igjen, fordi jeg ikke vet om det bare er jeg som er søt og endrer stemning noen ganger i mellom.

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre eller hvordan jeg kommer unna livet mitt.

Med vennlig hilsen

Ett spørsmål

svar

Kjære spørsmål

Takk for brevet. Du skriver både om angst og dine tanker om hva dine kjærester tenker på deg.

Jeg tror i utgangspunktet at du har to om ikke tre problemer.

1) Du må ha et mer konfidensielt forhold til din lege. Det virker ganske enkelt ikke at du ikke kan snakke med legen om hva som er i tankene dine eller du har ikke søkt en psykolog som du har blitt henvist til.

Prøv å tenke at legen er der for å hjelpe deg, og hun sitter ikke og dømmer deg.

2) I tillegg tror jeg at du lider av panikklidelse. Du kan lese mer om her.

Husk at panikkanfall kan behandles, og det er derfor ingen grunn til å flytte til en annen by for å starte over.

3) Sist men ikke minst, tenker du på hva dine kjærester og andre mennesker i det hele tatt tenker på deg. Jeg lurer på hvor denne tanken kommer fra. Husk at ingen mennesker har tankegangskompetanse - heller ikke deg.

Det kan være at du tror at du kan finne ut hva andre tenker, men vær forsiktig så du ikke gjør feil i det du tror på sannheten. Fordi du tror de andre jentene tror du er svak, sier ingen at det faktisk betyr noe slikt. Kanskje de tenker som om du er redd "fattig henne" når de kan se at du ikke er så god. Kanskje de tror "bare jeg kunne hjelpe". Kanskje de tenker noe helt tredje.

Det jeg virkelig anbefaler deg er følgende:

Les lenken om angst.

Bestill tid hos legen din etter å ha lest lenken om angst og snakke med henne om behandlingsmuligheter.

Hver gang du får ideer til hva vennene dine synes om deg, og du da føler deg dårlig, bruke det du føler deg dårlig som en slags varselsignal for å minne deg på at nå er du sannsynligvis i ferd med å gjøre en feilslutning hvor du forvirrer dine tanker med sannheter. Hvis du egentlig vil vite hva dine kjærester tenker, snakk med dem om det.

Lykke til med det og husk at fremtiden vil være nok for deg også - selv for deg!

Med vennlig hilsen

Hans Mørch

Spesialist i psykiatri


Hvis Du Likte Vår Artikkel, Og Du, Har Noe Å Legge Til, Dele Dine Tanker. Det Er Veldig Viktig Å Vite Din Mening!

Legg Til En Kommentar