Medisinsk Portal. Sykdom, Symptomer, Behandlings
Hoved~~Pos=Trunc » Medisin » Et godt liv med schizofreni

Et godt liv med schizofreni

Hvor mange har schizofreni?

Omtrent 0,4 prosent, det vil si om lag 20.000 mennesker har blitt diagnostisert med schizofreni i Danmark. De fleste av dem stÄr som hÄpfulle unge mennesker med en alvorlig diagnose i hÄnden. Men heldigvis har de mange muligheter for et godt liv med riktig hjelp. Artikkelen vil se pÄ hvilke rettigheter mennesker med schizofreni har som kan hjelpe dem til et godt liv med schizofreni.

Annonse (les videre under)

Hvor kan du fÄ hjelp?

Hvor du ser etter hjelp, avhenger mye av hvilken situasjon du har. Vanligvis er ett av de fĂžlgende tre systemene tilgjengelig for ytterligere hjelp:

  • sykehus Psykiatri

  • Community Mental Health

  • sosial psykiatri

Hva slags hjelp kan du fÄ i sykehuspsykiatrien?

Om lag 50 prosent vil mÞte sykehuspsykiatrien ved Ä diagnostisere skizofreni under sykehusinnleggelse. De fleste blir henvist av egen lege eller adressert seg pÄ forespÞrsel eller etterfulgt av slektninger / venner til et psykiatrisk beredskapsrom. PÄ psykiatrisk akuttmottaket vil bli vurdert av vakthavende lege og enten man er innlagt pÄ sykehus akutt eller sendes til behandling eller oppfÞlging i OPUS (OPUS er en to-Ärs intensiv innsats for unge debutanter med schizofreni). Imidlertid, hvis det foreligger en ventetid, vil ambulant behandling utfÞres av det tilknyttede distrikts psykiatriske senter i opptil 1 Är.

Et sykehusopplÊringskurs bestÄr vanligvis av noen fÄ dager til et par uker i en lukket avdeling hvor diagnosen blir gjort og spurt. Deretter vil medisinsk behandling bli igangsatt sammen med stÞttende samtaler. NÄr tilstanden er blitt stabilere, blir du overfÞrt til en Äpen sengseksjon hvor behandlingen fortsetter og hvor du starter rehabilitering. Her, avhengig av alvorlighetsgraden av sykdommen og graden av utvinning, er du om noen fÄ uker til noen fÄ mÄneder.

Noen trenger langsiktig sykehusinnleggelse og overfĂžres derfor til en langsiktig rehabiliteringsavdeling, som vanligvis har pasienter innlagt i omtrent et halvt Ă„r til to.

Annonse (les videre under)

Hvilken hjelp kan du fÄ i distrikts psykiatri?

Den andre halvparten vil mÞte distriktspsykiatrien ved Ä bli diagnostisert og diagnostisert med skizofreni i ambulantomrÄdet. Du blir vanligvis henvist av din egen lege, praktiserende psykiatere eller psykiatriske akuttmottak til et distriktspsykiatriske kurs.

Som borger, slektninger eller ansatte i ulike systemer har kunnskap om en psykisk syk pasient muligheten til Ä kontakte distriktspsykiatrien for Ä fÄ hjelp. Vurdering, behandling og oppfÞlging i distriktet psykiatrien ville vÊre best hvis du kommer i gang med symptomer som ikke har vÊrt for 'vanskelig', og du har ogsÄ et nettverk eller kan fortsette Ä ta vare pÄ ham.

Distriktspsykiatrien bÊrer utover psykiatrisk og psykologisk behandling ogsÄ er funksjonell rehabilitering, ergoterapi og fysioterapi innsats samt det sosiale ved hjelp av sosialarbeidere. Funksjonell rehabilitering kan tilbys etter en samlet vurdering i distrikts psykiatri.

Hva slags hjelp kan du fÄ i sosialpsykiatri?

OmrÄdet er vidtfavnende og dekker slike pasienter i sine egne hjem pÄ funksjonshemming, som trenger krisesentre med ulike aktiviteter tilpasset den enkeltes behov for opplÊring i Ä lage budsjetter, skrive brev til myndighetene, bruke Internett eller sport, spill og sosialt samvÊr for Ä bryte isolasjon og bidra til rehabilitering.

Andre trenger hjelp fra en stÞtte og kontaktperson eller hjemmekonsulent ansatt av kommunen for Ä kunne klare seg i eget hjem. Noen bor i boligkvarter med tilknyttet stab pÄ dagtid, mens den mest intensive leve er psykiatriske barnehageinstitusjoner med tilstedevÊrende ansatte 24 timer i dÞgnet.

Hvordan fÄr du sosial psykiatrisk hjelp?

Personer som har blitt diagnostisert med schizofreni, henvises fra det psykiatriske systemet til de forskjellige sosiale psykiatriske tilbud og bolig ved Ă„ bli opprettet via kommunen.

Pasienter med behov for personlig hjelp, omsorg og omsorg, som andre borgere, har rett til hjelp med hjemmepleie og hjemmepleisbesÞk. Behandlingssystemer hjelper til med Ä fÄ den nÞdvendige hjelpen.

Hvilke Ăžkonomiske fordeler og tilskudd har du rett til?

Personer med schizofreni har i utgangspunktet den samme inntektsmuligheter som SU-stipend og studielÄn, SVU (stÞtte til gjennomfÞring av utdanning), VEU (subsidier for voksenopplÊring og opplÊring), arbeidsledighetstrygd, sykepenger, kontanter assistanse, aktivering, pre-rehabilitering, attfÞring, flex, fÞrtidspensjon med og uten lÞnnstilskudd og Ä motta lÞnn for arbeid i beskyttet arbeid som alle andre borgere i samfunnet som oppfyller vilkÄrene.

Unge pasienter under 25 Är med schizofreni kan bli betalt med hÞyere kontantforhÞyelse gitt til personer over 25 Är.For studenter med schizofreni, er det mulig Ä fÄ et tilleggsstipend, den sÄkalte ufÞretrygden, i tillegg til den ordinÊre SU-ytelse pÄ grunn av en permanent fysiske eller psykiske funksjonshemminger med en meget betydelig reduksjon i evnen til Ä komme inn pÄ arbeidsmarkedet i trening.

I tillegg pÄ grunn av hÞye kostnader har de fleste mulighet til Ä motta et kronisk bidrag fra LÊgemiddelstyrelsen, som helsepersonell ser etter. Den resterende egenbetalingen kan gis av kommunen etter beregning av tilgjengelige belÞp.

Annonse (les videre under)

Hvor kan du fÄ rÄd og veiledning?

Om behandling og medisin

Ansatte i det psykiatriske sykehuset er pÄlagt Ä informere, gi rÄd og rÄd til pasienter i forhold til behandlingsmuligheter, forventede effekter og mulige bivirkninger. De aller fleste aksepterer behandling med unntak av de fÄ tilfeller hvor behandling er nÞdvendig i henhold til psykiatrieloven.

Hvis du vil ha uavhengig rÄdgivning, kan du bruke pasientrÄdgivere, deres lege eller frivillige sosiale organisasjoner, for eksempel Mind, Psych Info, De 9, etc.

Om rettigheter i det sosiale systemet

Hvis du Ăžnsker informasjon og veiledning om sine rettigheter i det sosiale systemet, kan man ta kontakt med en sosionom i kommunen, som er nĂždvendig for Ă„ gi en samlet vurdering av hver enkelt borger trenger hjelp i sosiale tjenester gjennom en ressurs profil og en handlingsplan.

Flere kommuner har organisert det slik at personer som er tilknyttet distriktspsykiatri tilhÞrer en spesialavdeling med kompetanse i Ä yte bistand til denne gruppen. MÄlet er Ä fÄ et nÊrt samarbeid mellom distrikts psykiatrisk kontaktperson og kommunalanklageren, som koordinerer individets hjelp med schizofreni.

Hva er utsiktene til fremtiden?

Med hjelp av de siste Ärene med intensiv forskning og mÄlrettet tidlig handling ser sykdomsforlÞpet bedre ut i dag, og generelt kan man forvente fÞlgende:

  • 10-15 prosent kommer helt etter en akutt psykotisk episode.

  • 20 til 30 prosent vil ha tilbakevendende psykotiske episoder med lange mellomliggende perioder uten eller med minimal kognitive sykdommer og / eller negative symptomer.

  • 20-30 prosent mer psykotiske episoder, og i periode Ă„ vĂŠre karakterisert ved betydelige kognitive mangler og negative symptomer og dermed nedsatt funksjon.

  • Den gjenvĂŠrende delen vil mest eller mindre vĂŠre psykotisk mesteparten av tiden med alvorlige kognitive forstyrrelser og negative symptomer. Pasienter i denne kategorien vil bli i en psykiatrisk barnehageinstitusjon og ha et stort antall sykehusinnleggelser i psykiatriske avdelinger.

Vil du vite mer?

Du kan lese mer i "HĂ„ndbok for psykiatere og slektninger", skrevet av Ellen Margrethe Basse & Knud Kristensen. Boken gir en svĂŠrt omfattende og utmerket gjennomgang av mulighetene og rettighetene til psykiatriske pasienter i de ulike relevante systemene.

Les mer om SKIZOFRENI

  • Symptomer pĂ„ schizofreni

  • Hva er schizofreni?

  • Det typiske schizofreni-kurset

  • Deltakere bĂžr vĂŠre involvert i lĂžpet av behandlingen

  • SE OVERVISNING AV ALLE ARTIKLER OM SKIZOFRENI


Hvis Du Likte VĂ„r Artikkel, Og Du, Har Noe Å Legge Til, Dele Dine Tanker. Det Er Veldig Viktig Å Vite Din Mening!

Legg Til En Kommentar